I forslaget til neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å avvikle ordningen Kompetansepluss frivillighet. Dette er en tilskuddsordning som i en årrekke har gjort det mulig for frivillige organisasjoner over hele landet å tilby gratis opplæring i grunnleggende ferdigheter og norsk. Å fjerne dette tilbudet vil være et alvorlig feilgrep overfor et arbeidsliv med et prekært behov for arbeidskraft.
Grunnleggende ferdigheter er nøkkelen til jobb
Både regjeringen og et bredt flertall på Stortinget har slått fast at styrking av grunnleggende ferdigheter er en avgjørende forutsetning for økt produktivitet og for å få flere i arbeid. Den samme erkjennelsen ser vi i NAVs satsinger, der grunnleggende ferdigheter og et funksjonelt norsk språk løftes frem som selve terskelen inn til en varig jobb. Regjeringen påpeker selv i sine styringsdokumenter at mangelen på arbeidskraft med rett kompetanse er en av våre aller største utfordringer, samtidig som 700 000 personer i dag står utenfor jobb og utdanning.
Tilbudet gjelder imidlertid ikke bare dem som er helt uten arbeid. Mange deltakere i Kompetansepluss frivillighet står i midlertidige eller utrygge stillinger, og trenger et løft i grunnleggende ferdigheter for å takle nye krav og omstillinger i arbeidslivet. Dette treffer rett i kjernen av Kompetanseprogrammets formål.
Bygger på en misforståelse av målgruppene
Inntrykket som etterlates fra sentralt hold, er at Kompetansepluss frivillighet i for stor grad overlapper med IMDis norskopplæringsordninger, og at dette dermed ikke regnes som Kunnskapsdepartementets bord. Dette bygger på en misforståelse av målgruppene og arbeidslivets realiteter. IMDis ordninger retter seg primært mot personer med forutsetninger for å oppnå et visst formelt språknivå, gjerne med sikte på minimum B1. Kompetansepluss frivillighet fanger derimot opp dem som befinner seg på et vesentlig lavere ferdighetsnivå. Mange i denne målgruppen har kort eller mangelfull skolegang og svake lese- og skriveferdigheter. Mange har i tillegg kommet til landet uten rett og plikt til gratis norskopplæring. De er like fullt store ressurser og har et ønske om å bidra, men de trenger en tryggere og mer tilrettelagt inngang for å nå det grunnivået norsk arbeidsliv krever.
Frivillighetens unike styrke
Gjennom mange års erfaring med å arrangere kurs i samarbeid med frivillige organisasjoner og næringslivet, ser vi hvilken uvurderlig rolle denne arenaen spiller for arbeidsinkludering. Frivilligheten har en nærhet og en tillit hos folk som det offentlige hjelpeapparatet ofte strever med å oppnå. Organisasjonene samler nettopp menneskene som står aller lengst fra arbeidsmarkedet. Hos dem møter man trygge rammer der folk faktisk tør å møte opp, ta i et tak og lære seg språket og ferdighetene de trenger i det daglige.
Det er riktig at retningslinjene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har lagt opp til at opplæringen primært skal knyttes til oppgaver i den frivillige foreningen. Dette har nok ført ordningen et stykke bort fra den direkte koblingen til arbeidsliv, selv om ferdighetene som læres er direkte overførbare. Dersom departementet mener tilbudet ikke treffer arbeidsmarkedet presist nok, er ikke løsningen å legge ned. Løsningen er å justere innretningen slik at tilbudet spisses direkte mot kvalifisering for arbeid.
Ikke legg ned – juster kursen
Både vi som kursarrangør og de frivillige organisasjonene selv ønsker at opplæringen skal klargjøre deltakerne for ordinært arbeid. Frivilligheten kan og bør være en aktiv rekrutterings- og kvalifiseringsarena. Mens bedriftsrettede kurs (Kompetansepluss arbeid) samler deltakere som kun har arbeidsgiveren til felles – ofte med vidt forskjellige språklige og faglige forutsetninger – gir frivilligheten en unik mulighet til å skreddersy innholdet mot ensartede målgrupper med like læringsbehov.
Å legge ned denne ordningen er å gi opp dem som trenger drahjelp aller mest. I en tid der Norge trenger hver eneste person i sving, er det feilslått å fjerne et lavterskeltilbud som vi som kurstilbyder ser at fungerer.
En oppfordring til politikerne
Jeg oppfordrer derfor regjeringen og Stortinget til å snu i budsjettbehandlingen: Viderefør Kompetansepluss frivillighet, og juster retningslinjene slik at opplæringen målrettes direkte mot arbeidslivets behov. Det vil styrke norsk arbeidsliv, lette presset på offentlige stønader og gi sårbare enkeltmennesker en reell sjanse til varig arbeid.
Eirik Dalseg, daglig leder i Skolert AS


